Det finnes mange nettsider hvor man kan kjøpe billige varer og få de sendt i posten, gjerne med gratis frakt, og de sendes ofte fra eksempelvis Kina. Eksempler på slike “netthandelsplattformer” er Temu, eBay, Wish, AliExpress og AliBaba, det finnes også flere.
Har du sett at Forbrukerrådet advarer mot å kjøpe varer fra slike sider, i denne artikkelen? Eller at NRK advarer mot å kjøpe varer fra Temu i denne artikkelen?
Hvorfor advares det om dette fra “alle kanter”?
Varene på disse sidene koster som regel mindre enn i andre butikker, men som forbruker mister du samtidig en del reguleringer og kontroll som vi har på produkter her i Europa. Det handler i hovedsak om regler og kriterier for varen og produksjonen av den, hvordan vite hvilken kvalitet det er på varen? I denne artikkelen går vi nærmere inn på hva EU/EØS-reglene verner oss mot. Eksempelvis: Hva er forskjellen på å kjøpe en lader til mobil på eBay og å kjøpe den på Elkjøp? (Vi kommer tilbake til dette spørsmålet.)
EU/EØS-reglene
For at varer skal kunne selges i butikk i EU/EØS, må varen oppfylle tekniske krav, som har som formål å sikre helse, sikkerhet, miljø og forbrukerbeskyttelsen. Og forbrukeren er meg og deg. Blant annet må varene være produsert og kontrollert med utgangspunkt i disse kravene, dette må gjøres av en ansvarlig aktør, og elektriske produkter må ha en CE-merking for å vise at den oppfyller kravene. Du kan lese mer om CE-merking hos DSB HER.
Disse kriteriene skal sørge for at du og jeg som forbrukere og kjøpere, kan være trygge på at varen vi kjøpte i butikken i EU/EØS, har en viss standard. Dette betyr ikke at alt som selges utenfor EU/EØS er giftige varer av dårlig kvalitet, men EU/EØS-reglementet bidrar til å øke sikkerheten og tryggheten når det gjelder hva man får kjøpt fra EU/EØS-land. Mange andre land har ikke tilsvarende strenge krav til produktsikkerhet.
Dersom du ønsker å lese mer om EU/EØS-reglene, har vi tatt med noen eksempler på direktiver og forordninger i et avsnitt nederst i denne artikkelen, inkludert linker til hvor du kan lese mer om dette.
Eksempler fra produkttester
For å gjøre det litt mer konkret hva disse reglene er ment å beskytte deg som forbruker fra, vil vi bruke noen konkrete eksempler på brudd på reglene. Først et eksempel fra NRKs artikkel “Finner kreftfremkallende stoff i vare fra Temu” (trykk på navnet på artikkelen for å komme til den på NRKs nettsider). NRK kjøpte noen varer fra Temu, og samarbeidet med Miljødirektoratet for å teste om de inneholdt noe giftig:
- De fant en ganske høy prosent av tungmetallet Kadmium i et par øredobber kjøpt på Temu. Kadmium er i følge Miljødirektoratet både ulovlig og kreftfremkallende. Miljødirektoratet anbefalte å levere øredobbene som farlig avfall til en gjenvinningsstasjon. Ønsker du lese mer om Kadmium, anbefaler vi å lese Miljødirektoratets side om dette HER.
Vi vil også vil trekke frem eksempler fra TV2s artikkel “Testet leker – nå frykter de «cocktail-effekten“, vi siterer resultat av testing av produkter for barn:
- “Produkter som lekefigurer, skolepennaler, plastvesker, barnesandaler, hoppetau, fotballarmbånd, flip flops, rangle og anheng hadde alle ulovlige høye verdier av plastmykneren ftalat, klorparafiner, bly og kadmium.[…] Stoffene er kreftfremkallende, kan gi skader på indre organer og hemme forplantningsevnen i voksen alder.”
Til sist et eksempel som ikke gjelder varer fra Temu, men en gang Forbrukerrådet testet varer fra Amazon, AliExpress, eBay og Wish, som beskrevet i artikkelen fra Computerworld, “Forbrukerrådet: Billigvarer fra utenlandske nettbutikker kan være livsfarlige“:
- Tannblekemidler, der sju av ti produkter inneholdt for høye nivåer av stoffet hydrogenperoksid, mange ganger høyere enn lovlig mengde. Hydrogenperoksid i for stor dose kan være etsende på øyne, hud eller slimhinner.
Flere faktorer å tenke på
I tillegg til at EU/EØS-reglene regulerer helse- og miljøaspektet, er det blant annet også noen juridiske faktorer det er verdt å tenke på:
Dersom du bestiller varer fra en butikk utenfor EU/EØS, blir du importøren! Dette betyr at det juridisk sett blir ditt ansvar å at produktene tilfredsstiller europeiske krav, og ditt ansvar å kunne dokumentere dette. Da holder det dessverre ikke å vise til at laderen du kjøpte er CE-merket. Dette ansvaret gjelder også hvis du senere selger varen videre.
I tillegg er det ingen selvfølge at butikken utenfor EU/EØS følger samme regler for angrerett som vi er vant til å forholde oss til, dette er regler spesielt for Norge og EU/EØS.
En annen risiko når du netthandler fra butikker utenfor EU/EØS er at du ikke kan vite om merkeklærne eller sminken er fra merket de hevdes å være. Det er vanskelig å vite om Gucci-vesken er ekte, eller sminken fra Kim Kardashians sminkemerke faktisk er derfra, eller om varen du får tilsendt er en forfalskning. Hva gjør du om sminken viser seg å være ubrukelig eller vesken tydelig er fake og selger ikke vil høre om angrerett?
Så hva er forskjellen på å kjøpe en lader til mobil på eBay og å kjøpe den på Elkjøp?
Her er eBay brukt som et eksempel, men dette gjelder også de andre lignende salgsplattformene som Wish, Temu, AliExpress og AliBaba. Elkjøp er også brukt som eksempel på elektronikkforhandlere i Norge.
Kjøper du en mobillader på Elkjøp, eller lignende elektronikkforhandlere i EU/EØS, skal du kunne stole på at den er laget forsvarlig og med godkjente råvarer, trygg å bruke og stemmer til beskrivelsen. Du kan også benytte deg av angreretten ut fra dens vilkår, dersom laderen skulle vise seg å være defekt eller lignende. Du er ikke importøren, det er det elektroforhandleren som er, og du skal også kunne stole på at den er fra merket/produsenten som butikken hevder at den er fra.
Dersom du kjøper en mobillader på eBay har du rett og slett ikke samme trygghet ved kjøpet og ikke samme rettigheter rundt det. Det er større risiko for at laderen ikke holder samme standard og kvalitet som EØS-reglementet krever. Juridisk sett blir du regnet som importør av laderen, og det gjør at du får en del ansvar som følger med dette.
Butikker i EU/EØS
Betyr dette at man aldri finner varer som bryter med EU/EØS-reglene i butikker i EU/EØS? Nei, dessverre. Det hender det glipper innenfor EU/EØS også. Dette har vi også eksempler på, i NRK-artikkelen “Fant helseskadelige varer i store norske butikkjeder“. Varene det gjaldt skulle selvfølgelig aldri vært solgt i butikken og de norske butikkene trakk de aktuelle varene når de ble gjort oppmerksom på feilen.
Men selv om det kan forekomme feil, er EU/EØS-reglene der, og de skaper større trygghet for oss som forbrukere enn om de ikke var der.
Dersom du ønsker å lese mer om EU/EØS-reglene, kan avsnittet under være av interesse:
Reach-forskriften og RoHS-direktivet
Et eksempel på de nevnte reglene og kravene, er kjemikalieregelverket REACH. REACH er et grunnleggende og omfattende regelverk for identifisering og regulering av kjemikalier (https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/reach/). REACH er en forkortelse som står for “Registration, Evaluation, Authorisation and restriction of Chemicals”(https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/reach/), på norsk “Registrering, evaluering, autorisering og restriksjoner av kjemikalier”. I Norge retter vi oss etter det som kalles “Reach-forskriften”.
Et annet eksempel på relevante regelverk, er RoHS-direktivet, RoHS står for “Restrictions of Hazardous Substances”, på norsk kan det oversettes til “begrensning i bruk av farlige stoffer”. (https://renas.no/?_gl=1%2A6ew2fn%2A_up%2AMQ..%2A_ga%2AMTU5MjM4NjYyMC4xNzU2MDc4Mzky%2A_ga_D90J972YEN%2AczE3NTYwNzgzODkkbzEkZzEkdDE3NTYwNzg0NTEkajYwJGwwJGgw)
Det finnes mye interessant om disse og andre regelverk, på Miljødirektoratets nettsider, miljodirektoratet.no.
Kilder:
- https://www.minmote.no/nyheter/a/4Bj20o/advarer-mot-temu
- https://naturvernforbundet.no/hva-er-galt-med-temu/
- https://www.klikk.no/foreldre/advarer-mot-a-kjope-barneprodukter-pa-temu-helseskadelig-7495596#:~:text=Skadelig%20for%20forbrukere%20Milj%C3%B8direktoratet%20publiserte%20nylig%20en,Gro%20Hagen%2C%20seksjonsleder%20for%20Varetilsynsseksjonen%20i%20Milj%C3%B8direktoratet
- https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/trygg-netthandel/
- https://www.cw.no/netthandel/forbrukerradet-billigvarer-fra-utenlandske-nettbutikker-kan-vaere-livsfarlige/423043
- https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/advarer-mot-utenlandske-nettbutikker-med-norsk-drakt/#:~:text=F%C3%A5r%20import%C3%B8ransvar&text=%E2%80%93%20Handler%20du%20i%20butikker%20utenfor,du%20som%20ansvarlig%2C%20sier%20Instefjord.
- https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/ofte-stilte-sporsmal/id613868/?expand=factbox3087094
- https://renas.no/?_gl=1%2A6ew2fn%2A_up%2AMQ..%2A_ga%2AMTU5MjM4NjYyMC4xNzU2MDc4Mzky%2A_ga_D90J972YEN%2AczE3NTYwNzgzODkkbzEkZzEkdDE3NTYwNzg0NTEkajYwJGwwJGgw
- https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/den-norske-prioritetslista/tungmetaller/kadmium/
- https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/leketoyforskriften/
- https://environment.ec.europa.eu/topics/waste-and-recycling/rohs-directive_en
- https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/husholdningskjemikalier/hydrogenperoksid/
- https://www.forbrukertilsynet.no/byterett-og-angrerett-ved-netthandel
- https://www.dsb.no/elsikkerhet/sporsmal-og-svar/hva-betyr-det-at-et-elektrisk-produkt-er-ce-merket-og-hvem-skal-pafore-det/
About the Author
