Denne artikkelen er en del av en artikkelserie hvor vi går gjennom de viktigste sikkerhetstiltakene man bør ha på plass på sin Facebook-konto, hvorfor man bør gjøre det og hvordan man gjør det. Denne artikkelen handler om hva du bør være obs på for å unngå å falle for svindel og forsøk på å få tilgang til din Facebook-konto, hva de vanligste metodene er og hvordan gjennomskue dem. Vi kan ikke love at artikkelen dekker alle fallgruver, men vi forsøker gå gjennom de fleste.
For ordens skyld har vi ikke noe kommersielt samarbeid med noen av selskapene/bedriftene som nevnes i denne artikkelen.
Hvorfor er dette et sikkerhetstiltak?
Det finnes dessverre masse svindelforsøk på Facebook og mange foregår også via Messenger. Målet deres er å svindle deg for penger på et eller annet vis, eller å få tilgang til og ta over din Facebook-konto. Dette er noe man må forholde seg til så snart man bruker Facebook og Messenger, og derfor er det et viktig sikkerhetstiltak å vite om de vanligste svindelforsøkene og hva man bør se etter for å gjennomskue dem. Slik kan man unngå å falle for svindelforsøk og/eller at noen uvedkommende kaprer ens Facebook-konto.
De vanligste metodene:
En Facebook-venn spør etter ditt telefonnummer
Dersom uvedkommende har fått tilgang til din venns Facebook-konto, sender de ofte melding til personer på vennelisten for å prøve å få tilgang til deres Facebook-kontoer også. Det starter for eksempel med at man får en melding på Messenger hvor en venn spør om å få ens telefonummer. Det kan også hende man får en beskjed som “Jeg har blitt hacket, kan jeg sende deg en kode?”. Dersom man svarer på dette, leder det som regel til at man får tilsendt en kode man skal oppgi og til slutt har de tatt over din Facebook-konto også. Så vær obs på denne!
Dersom du får en slik melding “ut av det blå”, ta gjerne kontakt med vedkommende på en annen måte enn Messenger for å sjekke at meldingen faktisk er fra hen, eller spør noen av hens kjente/kjære om det. Under ser du et sensurert eksempel fra da undertegnede fikk et slikt spørsmål om telefonnummer fra en av mine venner på Facebook.
Skjermbilde fra Messenger-appen.
“Er dette deg?”-melding på Messenger
Et kjent svindelforsøk via Messenger, er at man får en melding fra en venn (hvis konto har blitt tatt over av uvedkommende) hvor det ofte står for eksempel “Er dette deg i videoen?” eller “Du er tagget i dette innlegget”, og en lenke. Lenken leder til en falsk innloggingsside, og målet er å ta over din Facebook-konto og spre svindel videre. Disse meldingene kan du ignorere, og eventuelt varsle din venn om at deres Facebook-konto er overtatt, men si da ifra til din venn på en annen måte enn via Messenger.
Venneforespørsel fra noen du allerede er venn med/kopiert profil
Noen ganger lager uvedkommende en tilsynelatende kopi av noens Facebook-profil, og sender ut venneforespørsler til personer som den opprinnelige og originale Facebook-kontoen allerede er venner med. Uvedkommende har da laget en ny Facebook-profil som har samme navn og profilbilde som en annens Facebook-profil, også forsøker de å spre sin svindel via å bli venner med og senere kontakte alle i vennelisten til den de har kopiert.
Hvordan kan man gjennomskue denne? Vær obs på om du allerede er venn med den du får venneforespørsel fra. Hvis du har en mistanke om “muffens”, søk gjerne opp navnet på din venn på Facebook og se om det finnes to like Facebook-profiler, altså to med samme navn og bilde. Hvis du har fått en slik rar venneforespørsel OG finner en profil-kopi, da kan du være sikker på at her er det ugler i mosen. Varsle gjerne din venn, som du allerede er venner med på Facebook, om at noen har laget en kopi av hens Facebook-profil, og rapporter den gjerne til Facebook.
Falske kjendis-profiler
Når vi er inne på temaet om profil-kopier på Facebook, er det også viktig å nevne svindelmetoden hvor en falsk kjendiskonto tar kontakt med deg på Messenger. Det ender som regel med at de spør om penger, enten etter kort tid, eller eksempelvis etter å ha drevet med såkalt kjærlighetssvindel hvor man rett og slett tror man har funnet Den Rette og deretter spør kjendisen deg om penger.
Hvordan avslører man denne? Dersom de ber om penger, kan du anta at det er svindel og at det ikke er den faktiske kjendisen du har kontakt med.
Denne kan du også noen ganger avsløre ved å se på om det er et blått merke ved siden av navnet deres på Facebook-profilen, fordi det merket betyr at det er bekreftet at denne profilen tilhører denne offentlige personen. Dersom det blå merket mangler, kan det være en falsk kjendisprofil som en tilfeldig fyr over gata har laget, hvor de utgir seg for å være kjendisen. Samtidig er det langt fra alle kjendiser som har dette blå merket på din Facebook-profil, så man kan ikke alltid avsløre slike svindelforsøk ut fra dette.
Se bildene under for eksempel på det blå merket, eksempelet som er brukt på det øverste bildet er Datahjelpernes Facebook-side som har dette merket. Bildet under det viser eksempler på Facebook-profiler som i skrivende stund utgir seg for å være den norske artisten TIX, hvor alle profilene mangler det blå bekreftet-merket, og det er veldig sannsynlig at TIX ikke står bak noen av disse profilene. Profilbildene er sensurert mtp copyright.
Kjendis misbrukes i artikler og annonser som skal lure deg
Apropos kjendiser, de misbrukes også i falske artikler og annonser hvor målet er å lure og svindle deg. I skrivende stund er det en serie på NRK Nett-TV om at Johan Golden, som blant annet er komiker, saksøker Meta (som eier Facebook) fordi han misbrukes i så mange falske artikler uten at han syns Meta gjør nok med det. Denne serien finner du på NRKs nettsider her: https://tv.nrk.no/serie/golden-vs-zuckerberg
I disse artiklene hevdes det ofte at den offentlige personen har funnet løsningen på sine vekt- eller helserelaterte problemer, eller at de har blitt rike på kryptovaluta som Bitcoin, eller lignende. Det artiklene har til felles er at det som står ikke er sant, og som regel er bildene av den offentlige personen sterkt redigerte.
Om du skulle ha falt for fristelsen til å klikke på en slik falsk artikkel, ikke klikk videre på noen lenker og ikke last ned noe.
Under et et eksempel på Facebook-post med en slik falsk artikkel, der artisten Jonas Fjeld er brukt. Bildet er sensurert mtp opphavsrett, men det viser en godt trent, slank Jonas Fjeld og skal være reklame for en slankemetode.
Falsk konkurranse eller “gi bort”
Det finnes dessverre mange eksempler på falske konkurranser og “gis bort”-saker på Facebook, hvor målet er å få deg til å betale for å få “premien”, som du aldri får. Så vær alltid skeptisk til konkurranser på Facebook, spesielt hvis premien er ekstremt bra. Lover den at du vinner et slott eller verdens dyreste bobil-modell, så er det for godt til å være sant. Og da er det ikke sant. Det er også svært lite sannsynlig at lignende premier gis bort. Og ber de deg betale noe, så er det et stort rødt flagg, for da er de som regel ute etter å svindle deg for penger, på et eller annet vis.
Kjærlighetssvindel/en attraktiv fremmed tar kontakt
Det som kalles kjærlighetssvindel skjer både via for eksempel datingsider og via Messenger, og måler er som regel ikke å ta over din Facebook-konto, men å få pengene dine. Ved kjærlighetssvindel tar en fremmed kontakt, gjerne noen som er i samme store Facebook-gruppe som du, og hens egentlige mål er å få deg til å få så stor tillit til vedkommende, gjerne forelske deg, slik at du er villig til å sende vedkommende penger. Dette er en svindelmetode hvor svindlerne bruker god tid på å bygge tilliten. Men bruker man google reversibelt bildesøk og søker opp profilbildet hens, finner man ofte at samme profilbilde er brukt på flere forskjellige profiler, både på Facebook og andre steder, gjerne i kombinasjon med helt andre navn og totalt ulik personlig informasjon. Da bør man rett og slett bryte kontakten.
Denne typen svindel har blant annet DNB skrevet om: https://www.dnb.no/okonomisk-radgiver/sikkerhet/svindel/kjarlighetssvindel (trykk på linken for å få artikkelen opp i ny fane).
Falske e-post fra Facebook
Svindlere kan også forsøke å få tilgang til din Facebook-konto ved å sende deg falske e-poster som påstår at de er fra Facebook eller Facebooks eier Meta. Hvis du har fått en e-post fra som påstår at den er fra Facebook, men du er usikker, kan du sjekke dette på din egen Facebook-konto, for der finner du oversikt over alle e-poster Facebook har sendt deg de siste 14 dagene. Vi har skrevet om hvor du finner denne oversikten, våre artikler finner du HER (for mobil) og HER (for Facebook på PC).
Falske Messenger-meldinger fra Facebooks eier Meta
En annen svindelmetode er at man mottar meldinger på Messenger fra for eksempel “Metas Chat-AI”, men meldingene er egentlig ikke fra Meta i det hele tatt. Meldingen man får hevder at Meta har mottatt rapport om aktivitet på din Facebook-konto som bryter med deres retningslinjer, og nå truer de med å deaktivere Facebook-kontoen din. De sier videre at du kan anke dette innen 24 timer ved å følge en spesifikk lenke.
Avsender har her som mål å stresse og skremme mottaker slik at man ikke tar seg tid til å undersøke om dette er legitimt. I realiteten kommer jo ikke disse meldingene fra Meta og det et forsøk på å ta over Facebook-kontoen, ved at du klikker på lenken og følger deres instruksjoner. Dersom du følger lenken, ledes du til en falsk Facebook-side hvor de ber deg logge inn på nytt, og når du har fylt inn brukernavn og passord så har svindlerne fått passordet ditt via denne falske siden.
Du kan se et eksempel på en slik falsk melding fra noen som utgir seg for å være Meta på bildet under, hvor vi har satt sammen flere skjermbilder til ett, for å vise meldingene i et slikt svindelforsøk:
Annonser for produkter
Det er mange annonser på Facebook, og mange har bestilt noe via disse og blitt skuffet over resultatet – enten har de ikke fått noe produkt, og må kjempe for å få pengene tilbake, eller så har produktet ikke vært som beskrevet. Så før du handler fra en annonse du ser på Facebook, undersøk nøye. Sjekk gjerne på sider som Trustpilot.com, eller google butikkens navn eller produktet og “erfaringer”, for å se om noen har skrevet om sine erfaringer med samme butikk eller produkt derfra. Er det spesifikke ting som bekymrer deg, for eksempel nikkel i smykker, google gjerne butikkens navn og “nikkel” (eller engelske “nickel”).
Det er også lurt å sjekke hvilke betalingsmetoder de godtar, det står som regel nederst på nettsiden. Det kan være tryggere å betale via PayPal eller Klarna enn å legge inn kortinformasjonen din direkte på butikkens nettsider. Samtidig er dette i seg selv ikke en garanti for at nettbutikken er legitim og seriøs. Er du usikker så anbefaler vi rett og slett å ikke handle noe fra annonser du ser på Facebook.
Holde hodet kaldt og pust med magen
Ja, de er mange typer svindelforsøk på Facebook og Messenger. Men vi håper at nå som du kjenner til mange av dem, kan det kanskje bidra til at du gjennomskuer dem når du ser dem.
Noen generelle råd er:
- Hold hodet kaldt og pust med magen, ta deg tid til å tenke kritisk.
- Ikke oppgi kortinformasjonen din uten å være trygg på det du gjør.
- Er noe for godt til å være sant, så er det sannsynligvis ikke sant.
- Spør om hjelp hvis du er usikker! Du kan for eksempel spørre oss i Datahjelperne.
Vi gratulerer med en sikrere Facebook-konto!
Dersom du vil vite mer om svindelforsøk på Facebook/Messenger, eller lurer på andre ting, kan du alltid spørre oss skriftlig, helt gratis – og om du er Datahjelperne Pluss-medlem kan du også få hjelp via telefonsamtale! Mer om Datahjelperne Pluss finner du her: https://www.datahjelperne.no/produkt/datahjelperne-pluss/
Kilder:
- Facebook.com
- Facebook-appen for mobil
- DNB: https://www.dnb.no/okonomisk-radgiver/sikkerhet/svindel/kjarlighetssvindel
- Datahjelperne.no