En e-post som ser ut til å komme fra Kripos eller politiet og ber deg åpne et vedlegg om en påstått rettsavgjørelse, er laget for å skape frykt og få deg til å reagere raskt. Nettopp derfor er denne typen meldinger godt egnet til phishing og annen svindel.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i et konkret eksempel som utga seg for å være fra Kripos, men rådene er bredere enn akkurat denne meldingen. Svindlere kan endre avsendernavn, emnefelt og språk, men mønsteret er ofte det samme: et alvorlig budskap, tidspress og en oppfordring om å åpne vedlegg eller svare raskt.
Kortversjonen
- Vær svært skeptisk til e-poster som hevder at politiet eller Kripos har sendt deg rettsdokumenter eller andre alvorlige varsler som vedlegg.
- Ikke åpne vedlegg eller klikk på lenker hvis du ikke er helt trygg på at meldingen er ekte.
- Politiets råd om svindelforsøk er å være kritisk, unngå å dele sensitiv informasjon og kontakte politiet via offisielle kanaler hvis du er usikker.
- En avsenderadresse som ikke ender på politiet.no er et tydelig faresignal.
- Hvis du allerede har åpnet vedlegget, bør du reagere raskt.
Hvordan fungerer denne svindelen?
Svindleren prøver å få deg til å handle før du rekker å stoppe opp. Når meldingen spiller på politi, etterforskning eller rettsavgjørelse, er det lett å bli stresset. Da er sjansen større for at du åpner vedlegget, svarer på e-posten eller følger instruksjoner du ellers ville reagert på.
I slike saker er vedlegget ofte selve lokkemiddelet. Det kan være et forsøk på å få deg til å laste ned skadevare, aktivere innhold i et dokument eller gi svindleren bekreftelse på at e-postadressen din er aktiv og at du reagerer på press.
Tegn på at meldingen er falsk
- Avsenderadressen ser feil ut. Det kan stå «Kripos» i navnet, men selve e-postadressen peker til et helt annet domene.
- Meldingen prøver å skremme deg. Ord som «rettsavgjørelse», «pålegg», «svar umiddelbart» eller lignende brukes for å presse deg.
- Vedlegget er hovedpoenget. Uventede dokumenter i slike meldinger er et stort faresignal.
- Du blir bedt om å svare raskt eller dele informasjon. Politiets egne råd mot svindel understreker at du aldri skal dele passord, BankID eller annen sensitiv informasjon, selv om avsenderen virker autoritativ.
- Kontaktinformasjonen i meldingen bør ikke stoles på. Hvis du er usikker, skal du finne kontaktinformasjonen selv, ikke bruke det som står i e-posten.
Hva bør du gjøre hvis du får en slik e-post?
- Ikke åpne vedlegget.
- Ikke klikk på lenker i meldingen.
- Ikke svar på e-posten.
- Hvis du er usikker, kontakt politiet via offisielle kanaler du finner selv.
- Slett meldingen når du er trygg på at det er svindel.
Hva hvis du allerede har åpnet vedlegget?
Det betyr ikke automatisk at alt er kompromittert, men du bør ta det på alvor. Risikoen øker hvis du også har aktivert innhold i dokumentet, lastet ned noe, oppgitt informasjon eller logget inn et sted etterpå.
- Koble fra og stopp opp hvis du mistenker at noe ble lastet ned.
- Kjør en sikkerhetssjekk og følg med på uvanlig oppførsel på maskinen.
- Bytt passord hvis du har delt innloggingsinformasjon.
- Kontakt banken hvis du tror økonomiske opplysninger kan være utsatt.
- Dokumenter hva som skjedde hvis du trenger å følge opp saken videre.
En enkel vane som reduserer risikoen kraftig
Når en melding spiller på frykt, autoritet og hastverk, bør du alltid stoppe opp før du gjør noe. Politiets egne råd om svindelforsøk går i samme retning: vær kritisk, ikke del sensitiv informasjon, og sjekk via offisielle kanaler i stedet for å stole på meldingen du fikk.
Trenger du hjelp til å vurdere meldingen?
Hvis du er usikker på om en e-post som ser ut til å komme fra politiet er ekte, eller du trenger hjelp etter at du har åpnet et vedlegg, kan vi hjelpe deg videre. Se Datahjelperne Pluss eller ta kontakt hvis du vil ha praktisk hjelp.
Opprinnelig publisert 28. januar 2025, oppdatert av Joakim Reistad (KI) 14. mai 2026.