illustrasjonsbilde om passord

Slik lager du et sikkert passord, og vet hva det er når du trenger det!

/ Aktuelt, Artikler, Guide / Av
illustrasjon om godt og dårlig passord

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie hvor vi går gjennom de viktigste sikkerhetstiltakene man bør ha på plass på sin Facebook-konto, hvorfor man bør gjøre det og hvordan man gjør det. Denne artikkelen handler om hvordan du lager et godt og sikkert passord.

Lurer du på hvordan du endrer passord på Facebook-kontoen din? Vi viser deg hvordan du gjør det i mobilappen i denne veiledningen (trykk på den tykke skriften så får du opp veiledningen i ny fane) og hvordan du gjør det på Facebook på PC-en i denne veiledningen (trykk på den tykke skriften så får du opp veiledningen i ny fane).

Hvorfor er det et sikkerhetstiltak å lage et bra og sikkert passord?

Det finnes mange råd for hvordan man lager de beste og sikreste passordene, og det er mye fokus på det. Det er fordi jo bedre og sikrere passordet er, jo vanskeligere er det for uvedkommende å gjette seg frem til det. Og det i seg selv styrker sikkerheten på siden/tjenesten der passordet brukes.

Hva kjennetegner et dårlig og lite sikkert passord?

illustrasjon om dårlig passord

Denne listen er ikke ment å inkludere alle kjennetegn, men noen av dem:

  • Et lite sikkert passord er passord som er mye brukt. Noen eksempler på de vanligste passordene i verden er: “123456”, “qwerty” (de 5 første bokstavene øverst til venstre på et PC-tastatur), “11111111” og “password”, og i Norge er “passord” brukt alt for ofte. Det at disse er så mye brukt, gjør at de er noen av de første passordene uvedkommende tester.
  • Et dårlig og usikkert passord er et som er lett å gjette seg til om man vet litt om deg. For eksempel bør du ikke bruke navnet ditt som passord, heller ikke navnet på barna dine, navnet på hunden din eller konas fødselsdato. Men det er så lett å huske det da, sier du kanskje. Nettopp derfor er det ikke lurt å bruke det som passord: Slik informasjon er det relativt enkelt for uvedkommende å finne ut, og de vet at mange bruker dette som passord for at det skal være lett å huske.
  • Korte passord er usikre passord, fordi de er enklere å gjette enn lange passord. Derfor viser illustrasjonsbildet øverst i artikkelen at et passord på kun 4 tegn regnes som et svakt passord.
  • Et passord blir et usikkert passord dersom du bruker samme passord flere steder. Det er fordi hvis uvedkommende klarer finne ut passordet, får de tilgang til flere steder, ikke kun ett.

Hva kjennetegner et godt og sikkert passord?

illustrasjon om bra passord

Det finnes veldig mange råd om dette, og denne listen er ikke uttømmende. Syns du vi har glemt å nevne noen viktige kjennetegn, si gjerne ifra til oss!

  • Kombiner store og små bokstaver, tall og spesialtegn. Spesialtegn er for eksempel utropstegn, spørsmålstegn, prosentsymbolet og krøllalfa.
  • Det kan være lurt å bruke en sammensetning av flere ord. Et eksempel, kun ment til inspirasjon, er “DetteErEtPassord1!”. Men ikke bruk dette eksempelet, det at det står som eksempel her gjør det mindre sikkert i seg selv, det gjør det lettere å gjette det.
  • Bruk forskjellig passord for hvert side/tjeneste du logger inn på. Skulle det skje at uvedkommende finner ut hva passordet ditt til Facebook er, får de da i alle fall ikke tilgang til flere sider/tjenester med samme passordet.
  • Bruk ord/en setning som ikke er assosiert med deg selv og dine nærmeste. Det kan være fristende å bruke navnene på barnebarna eller hundene, men det blir for lett å gjette seg til for uvedkommende.
  • Lag et passord som er så langt som mulig. Flere, blant annet nettvett.no, anbefaler at det bør være så langt som 16 tegn eller mer. Ordet “tegn” inkluderer da både bokstaver, tall og spesialtegn.

Men hvordan skal jeg klare å huske et så langt passord?

illustrasjon av person med for mange tanker i hodet

Når vi anbefaler å ha et så langt passord som 16 tegn OG ikke bruke ord/uttrykk som er forbundet med deg OG inkludere både små og store bokstaver og tegn og mer… Da skjønner vi at man spør seg “men hvordan skal jeg klare å huske dette passordet da?!”. Her har vi noen råd å komme med:

  • Ta utgangspunkt i en morsom setning eller en setning du lett kan huske, og lag en regel for deg selv om at eksempelvis hver “i” er byttet ut med et ett-tall “1”.
  • Du kan skrive ned passordene dine. Som nettvett.no sier
    “Det er viktigere at man har gode og unike passord på alle tjenester enn at man er i stand til å huske alle sammen.” (https://nettvett.no/passord/)
    Du kan skrive passordene ned på et papir eller i en notatbok som du lagrer på et trygt sted.
  • Bruk en passordbehandler/app, også kalt en “passordbank”, da trenger du kun huske ett godt og sikkert passord – passordet til selve passordbehandleren. Det finnes flere av disse passordbehandlerne, noen er gratis, andre kan man abonnere på, og man kan bruke dem både på PC, mobil og nettbrett. Felles for alle passordbehandlerne er at du kan lagre hva passordet til hvert innloggingssted er, og at de også kan hjelpe deg med å lage passord, hvis du ønsker det. Alle passordene du lagrer i en slik passordbehandler, ligger lagret i en kryptert database.

    Et eksempel: Du kan lagre passordet til din Facebook-konto i passordbehandleren og legge inn at det er passordet til Facebook, slik at du lett finner det når du trenger det. For å finne passordene dine, trenger du altså kun huske ett passord: Passordet til passordbehandleren.

    Vi i Datahjelperne har god erfaring med passordbehandlere som BitWarden, 1Password og LastPass. Samtidig må vi nevne at man må være varsom ved bruk av passordbehandlere: De er noe man må sette seg godt inn i for å få god og sikker nytte av dem og ha god kontroll på. De må settes opp og er litt tekniske å bruke. Vi i Datahjelperne kan hjelpe deg med dette, mest effektivt via telefonsamtale hvis du er Datahjelperne Pluss-medlem.

Vil du lese mer om passord og passordbehandlerne vi har nevnt?

Da anbefaler vi at du tar en titt under “Kilder”-overskriften nederst i denne artikkelen. Der finner du blant annet linker til pålitelige kilder, som Telenor, NorSiS (Norsk senter for informasjonssikring) og nettvett.no (som drives av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og nevnte NorSiS). Du finner også lenker til nettsidene til passordbehandlerne LastPass, BitWarden og 1Password. Og for ordens skyld: Vi i Datahjelperne har ikke noe kommersielt samarbeid med noen av disse.

Vi gratulerer med en sikrere Facebook-konto!

Dersom du vil vite mer om hvordan du lager et sterkt og sikkert passord, eller lurer på andre ting, kan du alltid spørre oss skriftlig, helt gratis – og om du er Datahjelperne Pluss-medlem kan du også få hjelp via telefonsamtale! Mer om Datahjelperne Pluss finner du her: https://www.datahjelperne.no/produkt/datahjelperne-pluss/

Kilder: