Bilde av svindelepost

Falsk melding om Santander og Avida? Slik avslører du svindelen

En e-post som sier at du må verifisere konto, oppdatere informasjon eller handle raskt fordi Santander og Avida har gjort endringer, kan være et forsøk på phishing. Slike meldinger spiller ofte på usikkerhet rundt navn, kundeforhold og bankinformasjon.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i et konkret eksempel som utga seg for å gjelde Santander og Avida, men rådene er bredere enn akkurat denne meldingen. Det viktige er å vite hvordan du kjenner igjen faresignalene og hvordan du sjekker trygt uten å bruke lenken i meldingen.

Kortversjonen

  • Vær skeptisk til e-poster som krever rask kontoverifisering eller truer med stans av tjenester.
  • Santander sier selv at de aldri ber om koder, passord eller sensitive opplysninger via e-post eller telefon.
  • Bruk ikke lenken i meldingen. Gå heller direkte til bankens eller selskapets offisielle nettside.
  • Språkfeil, rare avsenderdomener og tidspress er vanlige tegn på phishing.
  • Har du allerede delt opplysninger, bør du handle raskt.

Hvorfor er akkurat denne typen melding ekstra lett å falle for?

Svindlere bruker gjerne ekte endringer i markedet som lokkemiddel. Santander har selv opplyst at de har solgt deler av kort- og salgsfinansieringsvirksomheten i Norge og Sverige til Avida Finans AB. Når det finnes reelle nyheter i bakgrunnen, blir det lettere for svindlere å lage meldinger som høres troverdige ut.

Det betyr ikke at en melding om endringer automatisk er falsk. Det betyr bare at du bør kontrollere den ekstra nøye gjennom offisielle kanaler, i stedet for å stole på en lenke i e-posten.

Tegn på at meldingen kan være phishing

  • Rare avsenderadresser. I eksempelet kom meldingen ikke fra et domene som hørte naturlig hjemme hos Santander eller Avida.
  • Du blir presset til å handle raskt. Frister som 24 eller 48 timer brukes ofte for å stresse deg til å klikke uten å tenke.
  • Språket skurrer. Formuleringer som «Kjære Kundens» eller klønete norsk er vanlige faresignaler.
  • Meldingen vil ha deg over på en lenke. Målet er ofte å få deg inn på en falsk innloggings- eller verifiseringsside.
  • Den ber om opplysninger en bank normalt ikke skal hente på denne måten. Santander sier at de ikke ber om koder, passord eller sensitive opplysninger via e-post eller telefon.

Hva bør du gjøre i stedet for å trykke?

  • Ikke klikk på lenken i meldingen.
  • Ikke svar på e-posten med personopplysninger.
  • Gå direkte til offisiell nettside ved å skrive inn adressen selv.
  • Hvis du allerede er kunde, bruk kjente kontaktpunkter eller innlogging du finner selv, ikke via meldingen.
  • Er du usikker, kontakt kundeservice via offisielle kanaler og spør om meldingen er ekte.

Hvis du allerede har trykket eller fylt inn noe

Et klikk alene betyr ikke alltid at alt er tapt, men risikoen øker hvis du også har skrevet inn passord, BankID-informasjon, kortdata eller andre sensitive opplysninger.

  • Kontakt banken eller finansselskapet raskt via offisielle kontaktpunkter.
  • Bytt passord hvis du har skrevet inn innloggingsinformasjon.
  • Følg ekstra godt med på kontoaktivitet, fakturaer og varsler.
  • Hvis du har gitt fra deg mer sensitive opplysninger, vurder videre oppfølging for mulig ID-misbruk.

Den tryggeste regelen ved bankmeldinger

Når en melding handler om bank, kredittkort, kontoverifisering eller endringer i kundeforhold, bør du aldri bruke lenken i selve meldingen. Gå direkte til den offisielle nettsiden eller ta kontakt via et nummer du finner selv. Det er den enkleste måten å unngå å bli lurt på.

Trenger du hjelp til å vurdere meldingen?

Hvis du er usikker på om en melding om Santander, Avida eller kontoverifisering er ekte, eller du trenger hjelp etter at du har trykket på noe, kan vi hjelpe deg videre. Se Datahjelperne Pluss eller ta kontakt hvis du vil ha praktisk hjelp.

Opprinnelig publisert 18. februar 2025, oppdatert av Joakim Reistad (KI) 14. mai 2026.