En melding om uvanlig aktivitet på konto eller kort er laget for å treffe akkurat der mange blir mest stresset. Når det høres ut som noe alvorlig skjer nå, er det lettere å trykke først og tenke etterpå. Nettopp derfor brukes slike formuleringer ofte i phishing og annen svindel.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i et konkret eksempel som utga seg for å være fra Santander, men rådene gjelder bredere. Svindlere bytter språk, avsender og design hele tiden. Det viktigste er å kjenne igjen mønsteret.
Kortversjonen
- Vær skeptisk til meldinger om uvanlig aktivitet, sperring eller haster.
- Ikke klikk på lenker i e-post eller SMS hvis du ikke er helt trygg på at meldingen er ekte.
- Del aldri koder, passord, BankID eller andre sensitive opplysninger som svar på en slik henvendelse.
- Hvis du er usikker, kontakt Santander via en offisiell kanal du finner selv.
- Har du allerede trykket eller delt informasjon, bør du reagere raskt.
Hvordan fungerer denne svindelen?
Svindleren prøver å få deg til å tro at kontoen din er i fare. Målet er at du skal klikke på en lenke og logge inn på en falsk side, eller oppgi informasjon som kan misbrukes videre. Santander beskriver selv phishing som e-poster eller meldinger som ser ut til å komme fra en legitim avsender, men leder deg til en falsk nettside som er laget for å stjele informasjon.
Tegn på at meldingen er falsk
- Avsenderen ser rar ut. En adresse som ikke åpenbart hører hjemme hos Santander er et faresignal.
- Meldingen skaper hastverk. Svindlere vil at du skal handle før du rekker å dobbeltsjekke.
- Lenken ber deg logge inn. Det er et klassisk phishing-mønster.
- Språket virker litt feil eller blandet. Klønete formuleringer eller ordvalg som ikke passer norsk sammenheng kan avsløre meldingen.
- Du blir bedt om sensitiv informasjon. Det er et rødt flagg når noen ber om passord, koder eller BankID-relatert informasjon på denne måten.
Hva sier Santander selv?
På Santanders side om svindel står det at banken aldri vil be deg om å oppgi koder og passord via e-post eller telefon. De skriver også at du bør være skeptisk hvis du får e-post eller SMS med lenker, og at du bør kontakte dem direkte dersom du er i tvil om henvendelsen faktisk kommer fra Santander.
Santander oppgir også egne kontaktpunkter hvis du tror produkter fra Santander er involvert i svindel. Det understreker poenget: bruk offisielle kanaler, ikke lenken i meldingen.
Hva bør du gjøre hvis du får en slik melding?
- Ikke klikk på lenken.
- Ikke svar på meldingen.
- Slett den hvis du er trygg på at det er svindel.
- Hvis du er usikker, gå direkte til Santanders informasjon om svindel eller kontakt banken via en offisiell kanal du finner selv.
Hva hvis du allerede har trykket?
Et klikk alene betyr ikke alltid at skaden allerede er skjedd, men risikoen øker hvis du har logget inn, delt passord, oppgitt personopplysninger eller godkjent noe videre.
- Kontakt Santander raskt hvis du tror konto- eller kortinformasjon kan være utsatt.
- Bytt passord hvis du har oppgitt innloggingsinformasjon.
- Følg med på kontoaktivitet og varsler.
- Dokumenter hva som skjedde hvis du trenger å følge opp saken videre.
En enkel vane som reduserer risikoen
Hvis en melding handler om banken din og samtidig prøver å stresse deg, ikke bruk lenken i meldingen. Gå heller til banken direkte. Den korte pausen er ofte nok til å avsløre at noe ikke stemmer.
Trenger du hjelp til å vurdere meldingen?
Hvis du er usikker på om en Santander-melding er ekte, eller du trenger hjelp etter at du har trykket på noe, kan vi hjelpe deg videre. Se Datahjelperne Pluss eller ta kontakt hvis du vil ha praktisk hjelp.
Opprinnelig publisert 13. januar 2025, oppdatert av Joakim Reistad (KI) 14. mai 2026.