Har du sett en annonse på Facebook eller andre steder der en kjent person angivelig anbefaler Bitcoin, kryptovaluta eller en ny investeringsplattform? Da bør du stoppe opp.
Denne typen annonser er ofte investeringssvindel. Svindlerne misbruker navn, bilder, intervjuer og falske nyhetsoppsett for å få det til å se ut som om en kjendis, investor eller kjent norsk medieaktør står bak. Det gjør de ikke.
Kort svar: Er kjendisanbefalte kryptoannonser trygge?
Som regel ikke når de dukker opp som aggressive annonser med lovnader om rask fortjeneste. Nettvett beskriver hvordan investeringsbedrageri ofte markedsføres med falske nyheter og kjente personer som tilsynelatende forteller hvor mye de har tjent. Finanstilsynet advarer også mot kryptosvindel der falske annonser og kjente navn brukes for å få folk til å investere små beløp først, før presset om mer penger kommer etterpå.
Slik fungerer denne typen kryptosvindel
- Du ser en annonse med en kjent person, et kjent mediehus eller en tilsynelatende troverdig nyhetssak.
- Annonsen lover høy gevinst, lav risiko eller at “vanlige folk” tjener store penger raskt.
- Du klikker deg videre til en side med falske sitater, grafer, påståtte kundehistorier eller et registreringsskjema.
- Du blir bedt om å legge inn navn, telefonnummer og e-post, og ofte sette inn et mindre beløp først.
- Etterpå blir du gjerne kontaktet på telefon eller e-post med press om å investere mer.
- I noen tilfeller forsøker de også å få deg til å installere fjernstyringsprogrammer for å “hjelpe” deg.
Finanstilsynet beskriver nettopp dette mønsteret: Du lokkes inn med et mindre beløp, blir vist falsk avkastning, og når du vil ta ut gevinsten, oppdager du at det ikke lar seg gjøre.
Vanlige faresignaler
- Kjendiser eller mediehus brukes som lokkemiddel uten at du kan bekrefte det fra offisielle kilder.
- Løfter om rask gevinst med lav risiko.
- Falske grafer, vitnesbyrd eller kommentarer som skal skape tillit.
- Press om å handle raskt før “muligheten forsvinner”.
- Telefoner fra pågående selgere etter at du har registrert deg.
- Forsøk på å få deg til å installere programmer som AnyDesk eller lignende.
- Påstander om at banken ikke forstår investeringen, eller at banken prøver å stoppe deg fordi du skal tjene for mye.
Nettvett peker også på at svindlerne gjerne bruker falske nettsider, falske kursgrafer og kjente personer for å bygge troverdighet. Det er altså ikke nok at siden ser profesjonell ut.
Hva bør du gjøre før du eventuelt vurderer noe slikt?
- Søk opp navnet på kjendisen og tilbudet separat, ikke via annonselenken.
- Sjekk om omtalen finnes hos det ekte mediehuset, ikke bare på en kopi av designet.
- Søk opp firmaet i Finanstilsynets virksomhetsregister hvis det påstår å tilby investeringstjenester.
- Snakk med banken eller noen du stoler på før du overfører penger.
- Stopp med en gang hvis noe virker for godt til å være sant.
Hva hvis du allerede har registrert deg eller betalt?
Da bør du reagere raskt. Investeringssvindel stopper sjelden av seg selv, og mange blir presset til å sende mer penger etter første innbetaling.
- Kontakt banken umiddelbart og forklar at du kan være utsatt for svindel.
- Endre passord på e-post og andre viktige kontoer.
- Sperr BankID, kort eller andre innloggingsmetoder hvis du har delt sensitiv informasjon.
- Ikke last ned fjernstyringsprogrammer, og avinstaller dem hvis du allerede gjorde det.
- Ta vare på e-poster, meldinger og skjermbilder.
- Anmeld forholdet hvis du har mistet penger eller delt sensitiv informasjon.
Finanstilsynet anbefaler blant annet å endre passord, sperre BankID eller kort ved behov, kontakte banken raskt og anmelde saken. Det er gode første steg hvis du vil begrense skaden.
Vanlige spørsmål
Hva hvis annonsen bruker et ekte NRK-, VG- eller avisdesign?
Det beviser ingenting. Design, logoer og skjermbilder kan kopieres. Sjekk alltid om saken finnes på det ekte nettstedet.
Hva hvis kjendisen faktisk ser ut til å ha sagt det?
Svindlere misbruker ofte navn, bilder og sitater. I dag kan de også klippe og vinkle materiale så det ser mer troverdig ut enn det er.
Er det trygt hvis jeg bare starter med et lite beløp?
Ikke nødvendigvis. Små startbeløp brukes ofte for å få deg inn i systemet, slik at svindlerne senere kan presse på for større overføringer.
Trenger du hjelp til å vurdere om noe er svindel?
Hvis du er usikker på en annonse, har registrert deg på en mistenkelig investeringsside eller trenger hjelp til opprydding etterpå, kan vi hjelpe deg med å vurdere risikoen og sikre kontoene dine. Se Datahjelperne Pluss eller ta kontakt.
Opprettet av Vidar 21. mai 2018, oppdatert av Joakim Reistad (KI) 13. mai 2026.