Hvordan stoppe målrettet reklame? Slik får du mindre personaliserte annonser

Har du lagt merke til at en jakke, mobil eller ferie nesten ser ut til å følge etter deg på nett etter at du har søkt på den én gang? Det er som regel ikke tilfeldig. Mye av den reklamen du ser er målrettet, altså tilpasset ut fra hva du har søkt etter, hvilke nettsteder du har vært innom eller hvilke interesser annonseplattformene tror at du har.

Den gode nyheten er at du kan gjøre en del for å få mindre personaliserte annonser og mindre sporing. Den mindre gode nyheten er at du normalt ikke kan fjerne all reklame overalt. Derfor er det lurt å skille mellom tre forskjellige ting: målrettet reklame, sporing på tvers av nettsteder og synlige annonser på siden du besøker.

Kortversjonen

  • Du kan som regel ikke stoppe all reklame helt, men du kan redusere hvor personlig den føles.
  • Google lar deg styre annonseopplevelsen i My Ad Center, blant annet ved å blokkere annonser og be om færre annonser om bestemte temaer.
  • Nettleseren kan redusere sporing ved å blokkere tredjeparts informasjonskapsler eller hindre sporing på tvers av nettsteder.
  • Facebook og Instagram må ofte justeres separat. Se også Hvordan bli kvitt reklame på Facebook.
  • Adblockere kan skjule mye reklame, men kan også ødelegge enkelte nettsider eller funksjoner.

Hva er målrettet reklame egentlig?

Målrettet reklame betyr at annonsene prøver å tilpasse seg deg. Det kan skje ut fra søk, besøkte sider, interesser, kontoopplysninger eller tidligere interaksjon med annonser. Noe skjer inne på én plattform, og noe skjer på tvers av flere nettsteder via informasjonskapsler, sporingspiksler og annonsepartnere.

Det er også derfor to personer kan få helt forskjellige annonser på samme nettside.

Dette kan du faktisk gjøre

1. Juster Google-annonsene dine

Google opplyser at My Ad Center gir deg mer kontroll over annonseopplevelsen. Der kan du blant annet blokkere annonser, se færre annonser om bestemte temaer og styre hvilke typer annonser du vil se mer eller mindre av på Googles tjenester.

Det betyr ikke at annonsene forsvinner helt, men det kan gjøre dem mindre påtrengende og mindre treffsikre på en ubehagelig måte.

2. Begrens sporing i nettleseren

Mye målretting henger sammen med sporing på tvers av nettsteder. Google forklarer at tredjeparts informasjonskapsler kan brukes til å tilpasse innhold og annonser og lære om hva du gjør på andre nettsteder. Hvis du blokkerer eller strammer inn slike informasjonskapsler, kan du ofte redusere denne typen sporing.

  • Chrome: vurder å blokkere eller begrense tredjeparts informasjonskapsler.
  • Firefox: Enhanced Tracking Protection blokkerer blant annet sporere og kryss-sporende cookies.
  • Safari: Apple opplyser at Safari kan hindre tredjepartsleverandører i å spore deg på tvers av nettsteder.

Vær bare klar over at noen nettsteder kan fungere dårligere hvis du strammer inn for mye.

3. Rydd opp i informasjonskapsler og nettleserdata

Hvis du stadig opplever at de samme annonsene følger deg etter at du har besøkt en butikk eller søkt etter et produkt, kan det hjelpe å slette informasjonskapsler og nettsteddata. Det nullstiller ikke alt, men det kan kutte noe av koblingen mellom tidligere besøk og senere annonser.

4. Skru ned reklamen på sosiale medier separat

Mange tror at én innstilling stopper all målrettet reklame overalt, men så enkelt er det sjelden. Facebook og Instagram har egne annonseinnstillinger og egne datakilder. Hvis problemet først og fremst er Meta-annonser, er det bedre å gå direkte til den delen. Se gjerne guiden vår til Facebook-reklame.

5. Vurder adblocker hvis du vil se færre annonser, ikke bare mindre målrettede

Hvis målet ditt er å se mindre reklame totalt, ikke bare mindre personaliserte annonser, kan en adblocker være et mer effektivt tiltak. Den kan skjule mye reklame visuelt, men den løser ikke nødvendigvis all sporing alene, og enkelte nettsider kan bli delvis ødelagt eller be deg slå den av.

Hva du ikke bør forvente

  • at all reklame forsvinner fra internett
  • at én innstilling gjelder for Google, Facebook, apper og alle nettsteder samtidig
  • at mindre personalisering betyr null sporing i alle sammenhenger
  • at reklame automatisk er svindel, selv om noen annonser absolutt kan være useriøse

Det mest realistiske målet er ofte mindre sporing, færre gjentatte annonser og bedre kontroll, ikke fullstendig reklamefrihet.

Vær ekstra obs på annonser som ser ut som nyheter eller varsler

Noen annonser er ikke bare irriterende, men direkte farlige. Vær skeptisk hvis en annonse ser ut som:

  • en falsk virusadvarsel
  • en nyhetsartikkel med kjendisbilder og løfter om raske penger
  • et varsel om at mobilen eller PC-en må oppdateres umiddelbart
  • en konkurranse der du “bare” må betale frakt eller registrere kortet ditt

Hvis du er usikker på om det du ser er reklame, spam eller ren svindel, er det bedre å gå direkte til den ekte tjenesten i stedet for å trykke på annonsen.

Når det er lurt å få hjelp

Hvis du vil rydde opp i nettlesere, personverninnstillinger, sporingskapsler, irriterende varsler eller mistenkelige annonser på telefon eller PC, kan du se Datahjelperne Pluss eller ta kontakt.

Vanlige spørsmål

Kan jeg stoppe all målrettet reklame?

Ikke helt. Du kan redusere personalisering og sporing mange steder, men det finnes ikke én knapp som fjerner all reklame overalt.

Fjerner adblocker også sporing?

Noe kan bli stoppet, men ikke nødvendigvis alt. En adblocker handler først og fremst om å skjule eller blokkere annonser og enkelte sporingsskript. Nettleserinnstillinger og annonseinnstillinger er fortsatt viktige.

Hvorfor får jeg reklame for noe jeg allerede har kjøpt?

Det skyldes ofte remarketing. Annonsesystemene vet ikke alltid at du er ferdig med kjøpet, eller de bruker gammel informasjon en stund etterpå.

Er målrettet reklame det samme som svindel?

Nei. Vanlig målrettet reklame er ikke det samme som svindel. Men enkelte annonser kan være villedende eller ondsinnede, så det er lurt å være skeptisk til annonser som lover for mye eller prøver å stresse deg til å klikke.

Opprettet av Vidar 1. februar 2020, oppdatert av Joakim Reistad (KI) 13. mai 2026.