Har du fått en e-post som ser ut til å være fra PostNord om en pakke, sporing, levering eller et lite gebyr? Da er du langt fra alene. Denne typen meldinger brukes ofte i phishing og abonnementsfeller, og de er laget for å få deg til å handle raskt før du rekker å tenke deg om.
Noen meldinger spiller på at du må betale et lite beløp for å få pakken levert. Andre lokker med en premie, rabatt eller en telefon du bare må bekrefte. Fellesnevneren er at svindleren prøver å få tak i kortinformasjon, kontaktopplysninger eller begge deler.
Kort svar: Sender PostNord slike meldinger?
Ikke på den måten svindlerne gjør det. PostNord advarer selv mot falske e-poster og meldinger, og råder folk til å være skeptiske til lenker og betalingskrav. De skriver også at man sjelden får meldinger med betalingslenker, bortsett fra enkelte forsendelser fra utenfor EU. Hvis du ikke venter en slik sending, bør du være ekstra skeptisk.
Slik fungerer PostNord-svindel på e-post
- Du får en e-post som utgir seg for å være fra PostNord.
- Du blir bedt om å spore en pakke, bekrefte levering eller betale et lite beløp.
- Lenken leder til en side som ser troverdig ut, men som ikke er ekte.
- Du blir bedt om å legge inn navn, adresse, telefonnummer og kortinformasjon, eller du lokkes inn i en premie- eller abonnementsløsning.
- Deretter kan kortet belastes, opplysningene brukes videre, eller du bindes til et dyrt abonnement.
Dette er effektivt fordi svindlerne vet at mange faktisk venter på pakker. Derfor virker meldingen mer plausibel enn en tilfeldig konkurranse eller en åpenbart falsk e-post.
Vanlige faresignaler
- Merkelig avsenderadresse som ikke hører til PostNord.
- Kortlenker eller rare nettadresser som ikke går til
postnord.noeller en kjent PostNord-side. - Små gebyrer som skal betales raskt for å få utlevert en pakke.
- Premier eller produkter som virker altfor gode til å være sanne.
- Dårlig språk, rare formuleringer eller blanding av språk.
- Påstander om at du må handle nå for å unngå at pakken stoppes eller returneres.
Nettvett peker også på at navn i meldingen ikke beviser at den er ekte, og at små beløp som 20 kroner eller lignende ikke betyr at risikoen er liten. En falsk side kan be om mer penger i neste steg, eller bruke kortinformasjonen din senere.
Slik sjekker du om meldingen er ekte
- Ikke bruk lenken i e-posten.
- Gå direkte til PostNords app eller offisielle nettside og sjekk om forsendelsen faktisk finnes der.
- Se nøye på avsenderadressen, ikke bare visningsnavnet.
- Vær ekstra skeptisk hvis du ikke venter en pakke, eller hvis meldingen lover gevinst i tillegg til levering.
- Stopp hvis siden ber om mer informasjon enn det som virker nødvendig.
Hva gjør du hvis du allerede har klikket?
Hvis du bare åpnet meldingen, men ikke skrev inn noe, er det som regel nok å slette den og være ekstra oppmerksom. Men hvis du la inn opplysninger, bør du reagere raskt.
- Kontakt banken med én gang hvis du la inn kortinformasjon.
- Sperr eller overvåk kortet hvis banken anbefaler det.
- Bytt passord hvis du gjenbrukte samme e-postadresse og passord andre steder.
- Følg med på abonnementer og trekk de neste dagene og ukene.
- Anmeld saken hvis du har blitt belastet eller mistenker identitetsmisbruk.
Posten understreker også at forfalskede e-poster og SMS-er brukes for å lure folk til å oppgi informasjon eller utføre betalinger. Det er nettopp derfor du bør stoppe hele prosessen så tidlig som mulig.
Vanlige spørsmål
Kan PostNord sende ekte meldinger om levering?
Ja, men du bør alltid kontrollere meldingen i PostNords egne kanaler i stedet for å stole blindt på lenken i en e-post eller SMS.
Hva hvis meldingen nevner et lite gebyr?
Små beløp brukes ofte for å få deg til å senke skuldrene. Risikoen kan være mye større enn summen som vises først.
Hva hvis jeg faktisk venter en pakke?
Da er det enda viktigere å sjekke direkte i appen eller på PostNords nettside. En ekte pakke på vei beskytter deg ikke mot å få en falsk melding samtidig.
Trenger du hjelp til opprydding?
Hvis du har klikket, delt kortinformasjon eller vil ha hjelp til å vurdere om noe er trygt, kan vi hjelpe deg med opprydding og sikkerhetsgjennomgang. Se Datahjelperne Pluss eller ta kontakt.
Opprettet av Vidar 10. mai 2018, oppdatert av Joakim Reistad (KI) 13. mai 2026.